Fingerkart for touch-metoden: grunnraden og hvilken finger som tar hver tast

Tastene på grunnraden

De åtte grunntastene er A, S, D og F for venstre hånd og J, K, L og ; for høyre. Fingrene hviler der mellom ordene og vender tilbake dit etter hver strekk.

G og H er ikke grunntaster, fordi ingen finger hviler på dem; pekefingrene glir bort og kommer tilbake.

Håndstillingen betyr like mye som bokstavene. Fingrene er litt bøyd så fingertuppene treffer tastene, håndleddene holdes rette i stedet for å bøyes opp, og tomlene svever over mellomromstasten.

Hvorfor F og J har knotter

Før en finger over F og J på nesten hvilket som helst tastatur, så kjenner du en liten opphøyd strek eller prikk. Disse knottene lar pekefingrene finne hjem uten at du ser ned: plasser pekefingrene på knottene, så havner de seks andre fingrene på riktige taster av seg selv.

Opprinnelsen er mer uklar enn de fleste artikler gir inntrykk av. Du leser ofte at June E. Botich fant opp knottene, men det amerikanske patentet hennes (søkt i 2002, innvilget i desember 2003) beskriver noe annet: opphøyde kanter på yttersidene av grunnradens tastegrupper, ved A og ved semikolon. Vi fant ingen primærkilde som gir noen æren for markeringene på F og J.

Hvis et tastatur du bruker, har markeringene et uventet sted, eller ingen i det hele tatt, bør du sjekke hvilke bokstaver pekefingrene hviler på før du begynner, for alle de andre fingrene tar posisjonen sin fra de to.

Hvorfor grunnraden er ASDF JKL;

Grunnraden er den midterste bokstavraden, og på QWERTY havner den på A S D F og J K L ; fordi det er der fingrene faller når begge hendene ligger midt på tastaturet med et mellomrom til G- og H-kolonnene. Den ble ikke valgt fordi dette er vanlige bokstaver. På QWERTY ligger bare en håndfull av de vanligste engelske bokstavene der, og det er hele klagen fra alternative tastaturoppsett (artikkelen vår om tastaturoppsett har dokumentasjonen).

Midtraden er det riktige hvilestedet fordi alle de andre bokstavradene er ett strekk unna. Touch-metoden med grunnrad er gammel: Wikipedia oppgir at Frank Edward McGurrin skal ha funnet den opp i 1888.

Det komplette fingerkartet for et amerikansk QWERTY-tastatur

Dette er standardfordelingen slik den læres bort. Hver finger arbeider i en kolonne som heller litt mot venstre nedover, fordi radene på et standardtastatur er forskjøvet.

Tallraden

Øverste rad

Grunnraden

Nederste rad

Tomler og modifikatortaster

Mellomromstasten tas med hvilken som helst av tomlene. Alt, Option, Cmd og Windows-tasten går til nærmeste tommel; Ctrl går til lillefingeren på samme side.

Shift: alltid motsatt hånd

For å skrive en stor bokstav eller et skiftet symbol holder du Shift med lillefingeren på den hånden som ikke trykker bokstaven. Stor T er høyre Shift pluss venstre pekefinger; stor J er venstre Shift pluss høyre pekefinger; ! er høyre Shift pluss venstre lillefinger på 1; ( er venstre Shift pluss høyre ringfinger på 9.

Selvlærte skrivere bryter denne regelen oftere enn noen annen. Holder du venstre Shift til alt, må venstre lillefinger trykke Shift og A, Q eller 1 på samme tid.

Er standardkartet det eneste riktige?

Nei. Det er en konvensjon arvet fra skrivemaskinene, og noen deler av det gir mindre mening på et moderne tastatur.

De forskjøvne radene er det tydeligste eksempelet. På en skrivemaskin var radene forskjøvet i forhold til hverandre (med tre åttedels, tre sekstendels og tre åttedels tomme på den tidlige Sholes-konstruksjonen) for å gi plass til armene under hver tast. Datatastaturer har ingen armer, men beholdt forskyvningen, og de skrå fingerkolonnene kommer derfra. På et delt eller ortolineært tastatur, der tastene står i rette kolonner, blir kartet enklere: hver finger tar sin kolonne, punktum.

Tallraden har mer enn én tradisjon. Kartet ovenfor er den vanligste moderne versjonen. Wikipedia beskriver en eldre metode som er lært bort siden 1960-tallet og muligens tidligere, der venstre lillefinger tar 1 og 2, ringfingeren 3, langfingeren 4 og venstre pekefinger 5 og 6, mens på høyre side tar pekefingeren 7 og 8, langfingeren 9, ringfingeren 0 og lillefingeren alt lenger til høyre. En tredje stil blander de to. Disse kartene speiler trolig tidlige skrivemaskiner som ikke hadde noen 0- eller 1-tast, og ikke noe ved hendene.

Forskning på vanlige skrivere støtter et avslappet syn. I en studie ved Aalto-universitetet fra 2016 som fulgte hendene og øynene til 30 skrivere, var det konsekvens som skilte de raske ut: de trykket hver bokstav med samme finger hver gang og holdt hendene i ro. Antallet fingre de brukte, forutså ikke farten. Det gjør ikke kartet meningsløst. Det er den enkleste veien til en konsekvent fordeling, fordi noen allerede har tatt alle avgjørelsene for deg.

Fornuftige varianter

Disse avvikene er vanlige blant gode skrivere og koster lite eller ingenting:

• 6-tasten med høyre pekefinger. Mange kart gir den til hvilken som helst av hendene. Velg én og hold deg til den.
• B med høyre pekefinger. B ligger omtrent mellom de to pekefingrene, og ord som «bring» eller «number» kan flyte bedre på denne måten. Igjen: velg én gang.
• Mellomromstasten med bare én tommel. De fleste kart viser vekslende tomler, men det er ikke påkrevd, og én tommel er en helt konsekvent fordeling.
• Enter med høyre ringfinger eller lillefinger, den som når uten at hånden flytter seg.
• Tastene helt til høyre ([ ] \ og Tilbake) med en liten håndbevegelse i stedet for et strekk.

Disse variantene gir ordentlige problemer:

• Å trykke C med pekefingeren. Venstre pekefinger eier allerede fire taster på nederste og øverste rad pluss F og G. Får den C i tillegg, er den ofte på feil sted.
• Å trykke P eller talltastene med den fingeren som tilfeldigvis er nærmest, en fordeling som endrer seg med sammenhengen.
• Å bruke én Shift-tast til alt, som nevnt ovenfor.

Slik ser du om en variant skader deg: ta en 1-minutts test og se på tastene du bommet mest på i resultatvisningen. En tast som stadig dukker opp der, er som regel en tast du ikke har bestemt deg for en finger til.

En merknad om ISO-tastaturer

Kartet ovenfor gjelder et amerikansk (ANSI) tastatur. De fleste britiske og europeiske tastaturer følger den fysiske ISO-utformingen, som har én tast mer: 105 i stedet for 104 på tastaturer med Windows-taster. Forskjellene som endrer fingersettingen:

• Det er en ekstra tast mellom venstre Shift og Z. På et britisk oppsett har den \ og |. Venstre Shift er kortere, så venstre lillefinger strekker seg kortere for å nå den, og det er lett å treffe ekstratasten ved et uhell når du nettopp har byttet.
• Enter er en høy tast som strekker seg over to rader, og på det britiske oppsettet står en # ~-tast ved siden av den. Begge hører til høyre lillefinger.
• På et britisk oppsett bytter @ og " plass (" på Shift+2, @ på Shift+'), og £ ligger på Shift+3.

Bokstavfordelingen er den samme på ANSI og ISO. Bare taster under lillefingrene flytter seg, og det er derfor et bytte mellom de to gir lillefingerfeil i starten.

Slik bruker du kartet

Nybegynnerguiden vår til touch-metoden har en plan for to uker bygd rundt dette kartet. Hvis du allerede skriver med en blanding av fingre, hjelper innlegget vårt om touch-metoden mot pekefingermetoden deg å avgjøre om du bør lære på nytt.

Når bokstavene sitter av seg selv, er tallraden og symbolene et eget prosjekt. Talltesten viser på ett minutt hvor stødig den øverste raden din er, og øvingssiden bygger øvelser av tastene du faktisk bommer på. Programmerere bør lese innlegget vårt om symboler og touch-metoden.

Ofte stilte spørsmål

Hva er de 8 tastene på grunnraden?

A, S, D og F for venstre hånd og J, K, L og semikolon for høyre hånd. Tomlene hviler på mellomromstasten, som ikke regnes som en grunntast.

Hvorfor er det viktig å bruke grunnraden?

Den gir hver finger et fast utgangspunkt ett strekk unna de andre tastene sine, så du kan finne hvilken som helst bokstav med følelsen i stedet for med øynene. Å vende tilbake dit etter hvert strekk er det som holder fordelingen konsekvent.

Hvilken finger skal trykke på mellomromstasten?

Hvilken som helst av tomlene. Noen skrivere veksler og bruker tommelen på den hånden som ikke skrev forrige bokstav; andre bruker den samme tommelen hver gang. Begge deler fungerer hvis du er konsekvent.

Hvordan skal hendene være plassert når jeg skriver?

Fingrene bøyd og lett hvilende på grunntastene, pekefingrene på knottene på F og J, håndleddene rette og ikke bøyd oppover, og tomlene over mellomromstasten.