For å lære touch-metoden legger du fingrene på grunnraden (A S D F og J K L Ø på et norsk tastatur; på et amerikansk er den siste tasten ;), lærer noen nye taster hver dag med blikket på skjermen og øver i korte økter hver dag til hver tast alltid går til den samme fingeren. For en voksen er det sjelden tastene som er det vanskelige. Det vanskelige er å ikke falle tilbake på måten du allerede skriver på, som er raskere de første ukene og svært fristende når du har det travelt.
Denne guiden er for deg som har skrevet i årevis med fire eller seks fingre og mange blikk ned på tastaturet. Den gir en plan over to uker med 20 til 30 minutter om dagen, og tar deretter for seg ukene etterpå, som er der de fleste forsøk faller sammen.
Før du begynner: avgjør om du trenger det
Det er ikke sikkert du gjør det. I en studie fra Aalto-universitetet i 2016, der 30 skrivere ble filmet, hadde selvlærte et snitt på 58,9 WPM og de som hadde lært touch-metoden, 57,8, uten noen signifikant forskjell. Noen som brukte én eller to fingre per hånd, kom over 70 WPM. Den selvlærte gruppen brukte riktignok omtrent 40 % av tiden på å se på tastaturet, mot omtrent 20 % for dem som brukte touch-metoden, og det er prisen du betaler. Innlegget vårt om touch-metoden mot pekefingermetoden går gjennom når det lønner seg å lære på nytt.
Ser du ned for de fleste tastene eller skriver under omtrent 35 WPM, lønner det seg svært sannsynlig. Skriver du 70 WPM med ditt eget system og sjelden ser ned, har du mindre å hente.
Det som faktisk får voksne til å mislykkes
Forskere ved Technion ga 22 studenter et kurs i touch-metoden på 8 timer og lot dem deretter skrive sine egne hjemmeoppgaver. Før kurset skrev de 18,4 WPM når de så på tastene, og bare 8,1 WPM uten å se. Ved slutten av kurset nådde de 21,1 WPM med touch-metoden. Artikkelens første setning er advarselen alle voksne som lærer, trenger: at opplæringen lykkes, betyr ikke at ferdigheten blir med inn i hverdagen.
Forfatternes forklaring er at folk velger den metoden som lønner seg akkurat nå. Å se på tastene er raskere i flere uker, så under tidspress går du tilbake til det. Gruppen som gjorde det best, hadde en liten straff for å se på tastaturet bygd inn i øvingen, og touch-skrivingen deres endte omtrent 25 % raskere enn kontrollgruppens.
Så planen nedenfor har én regel som betyr mer enn noen øvelse: når du først har begynt, ser du ikke på tastene, selv når det går tregt og selv når det er irriterende.
Gjør klart før dag 1
- Sitt slik at underarmene er omtrent i høyde med tastaturet og håndleddene ikke er bøyd oppover.
- Finn kulene på F og J med pekefingrene. De andre fingrene hviler på A S D og K L Ø, og tomlene svever over mellomromstasten.
- Les fingerkartet vårt for touch-metoden én gang. Du trenger ikke pugge det ennå.
- Finn en måte å hindre deg selv i å se ned på: et kjøkkenhåndkle eller en pappeske over hendene fungerer.
- Hold venstre Shift for bokstaver som skrives med høyre hånd, og høyre Shift for venstre hånd. Dette er vanen selvlærte oftest mangler.
Touch-metoden på to uker: planen
Hver dag har samme form: 5 minutter repetisjon av gårsdagens taster, 10 til 15 minutter på de nye tastene og noen minutter med ekte ord til slutt. Tjue til tretti minutter er nok. Kan du bare ta én økt, så ta den hver dag i stedet for å ta dobbelt i helgen; det er en grunn til det lenger ned.
For dag 1 til 6 skriver du i et hvilket som helst enkelt tekstprogram. Ekte ord som bare består av tastene du kan, er bedre enn tilfeldige tegnrekker, fordi de trener bevegelsene du faktisk kommer til å bruke.
Uke 1: bokstavene
Dag 1: bare grunnraden. Skriv a, s, d, f, j, k, l, ø i rekkefølge, og så ord: la, sal, fall, kalk, skall, flaks, sjø, løk. Gå sakte nok til at du aldri trykker feil tast. Nøyaktighet er hele jobben denne uken.
Dag 2: E og I, langfingrene som strekker seg opp. Ord: side, fisk, fjell, skille, lese, ideell. Hver strekk går opp og kommer rett tilbake til grunnraden.
Dag 3: R, T, U og Y, pekefingrene. Ord: rute, frukt, stykke, sterk, dyrt, trykk. Hopp over ord med G eller H i; de kommer i morgen.
Dag 4: G og H, pekefingrene som går innover. Ord: høyt, hage, fugl, huset, skjegg. Nå er de fleste vanlige korte ordene tilgjengelige, og øvingen begynner å føles som skriving.
Dag 5: O, W, Q og P, ringfinger og lillefinger på øverste rad (lillefingeren tar også Å, til høyre for P). Ord: post, kopp, plass, prosjekt, opptak, på. P er den første kronglete strekken for de fleste; regn med at den henger etter.
Dag 6: nederste rad, C V B N M og så X Z , . -. Ord: bank, nummer, vinter, taxi, zebra. Det er på nederste rad folk lurer seg tilbake til feil finger, ofte C med pekefingeren. Følg med på det.
Dag 7: pause fra nye taster. Ta en test på 10 ord tre eller fire ganger med hendene tildekket. Farten spiller ingen rolle. Tell hvor ofte du måtte stoppe og tenke. Regn med rundt 13 til 15 WPM eller lavere, og ikke la deg slå ut: i Technion-studien begynte studentene på 8 WPM uten å se.
Uke 2: ekte tekst
Dag 8: store bokstaver og Shift. Skriv setninger med navn i, og hold motsatt Shift hver gang. Sett heller ned farten enn å jukse med feil Shift; vanen setter seg denne uken eller aldri.
Dag 9: begynn med ekte tester. Ta flere tester på 25 ord med nøyaktighet som mål: 95 % eller bedre før du tillater deg å øke farten. I tester med fast antall ord starter klokken ved første tastetrykk, så trekk pusten før du begynner.
Dag 10: det samme, pluss litt tegnsetting: komma, punktum og apostrof, alle med høyre hånds langfinger, ringfinger og lillefinger.
Dag 11: bytt til øvingssiden. Etter noen tester har den resultater å jobbe med og lager øvelser på 50 ord som legger vekt på tastene og ordene du bommer på, blandet med vanlige ord. Har den ingen historikk ennå, gir den deg vanlige ord, og det er greit i dag.
Dag 12: én test på 1 minutt i starten av økten og én på slutten, med øvelser imellom. Se på tastene du bommet mest på etterpå. Én eller to taster vil skille seg ut; de er morgendagens arbeid.
Dag 13: øv på de trege tastene. Er en tast treg fordi du fortsatt er usikker på hvilken finger som tar den, så sjekk kartet og bestem deg.
Dag 14: ta tre tester på 1 minutt og behold midtre resultat. Skriv det ned med dagens dato. Det er utgangspunktet ditt for ukene etterpå.
Hva du kan vente deg etter to uker
To uker med 20 til 30 minutter om dagen er omtrent 5 til 7 timer øving. Det er litt mindre enn Technion-kurset, der studentene trengte omtrent 8 timer for å fullføre og skrev rundt 21 WPM med touch-metoden ved slutten. En realistisk forventning er derfor et sted rundt 15 til 25 WPM uten å se, med høy nøyaktighet, og svært sannsynlig tregere enn den gamle metoden din. Innlegget vårt om hvor lang tid det tar å lære touch-metoden har den lengre tidslinjen.
Den samme studien viser hva som skjer videre hvis du fortsetter. Etter ytterligere 6 timer med å skrive egne hjemmeoppgaver steg studentenes touch-skriving til 28,7 WPM, godt forbi den gamle farten på 18,4 der de så på tastene.
Hvorfor korte daglige økter fungerer bedre
En studie fra 1978 lærte opp postansatte på et skrivemaskintastatur etter fire ulike timeplaner. Gruppen som øvde én time om dagen, lærte hele tastaturet på omtrent 35 timers øving i snitt. Gruppen med to økter på 2 timer om dagen trengte omtrent 50, og lå fortsatt etter på fart ved 60 timer. Oppgaven var å skrive postnummerlignende materiale i stedet for løpende tekst, men det er et av de mest kjente resultatene om fordeling av øving: flere dager slår lengre dager.
For en voksen med jobb betyr det at 20 minutter før jobb hver dag slår en økt på to timer på søndag, og det er lettere å holde ut.
Uke 3 til 6: overgangen
Det er her den virkelige avgjørelsen tas. Du har tre valg, og bare ett av dem fungerer for de fleste.
Bråstopp: skriv alt med touch-metoden, også e-post på jobben, fra dag 15. Du blir treg i noen uker. Dette fungerer hvis jobben din tåler det.
Delingen: skriv alt med touch-metoden unntatt én eller to situasjoner med høyt press, som direktechat på jobben. Hold unntakene få og navngitte. Er «unntatt når jeg har det travelt» et unntak, er du tilbake til den gamle metoden innen en måned.
Bare øving: bruk touch-metoden i øvingsøktene og skriv på den gamle måten resten av dagen. Dette er valget som mislykkes. Technion-funnet er nøyaktig dette mønsteret: opplæringen virker, og hverdagsvanen vinner likevel.
Under overgangen holder du på med en daglig økt på 10 minutter og tar én test på 1 minutt om dagen. En stigende linje på historikksiden er det som holder deg gående når skrivingen på jobben føles treg. Når touch-metoden passerer den gamle farten din, kan du planlegge neste steg med øvingsplanen vår fra 40 til 80 WPM.
Vanlige feil
Å se ned «bare for å sjekke». Hvert blikk lærer hendene at de ikke trenger å vite hvor tasten er.
Å gå etter fart i uke 1. Feil på dette stadiet er gale fingerbevegelser som blir innøvd.
Å utsette tall og symboler på ubestemt tid. Når bokstavene sitter, gi tallraden sine egne to uker.
Å unngå de vanskelige tastene. Tastene du unngår, er de som sender deg tilbake til å se ned.
Ofte stilte spørsmål
Kan man lære touch-metoden på en uke?
Du kan lære hvor hver bokstav er på en uke. Å skrive raskere enn du gjorde før, tar som regel flere uker til med daglig bruk.
Hvordan lærer jeg å skrive uten å se på tastaturet?
Dekk til hendene med et håndkle eller en eske, hold pekefingrene på kulene på F og J, og sett ned farten til du finner hver tast etter følelsen. Farten kommer etter vanen, ikke før.
Er det for sent å lære touch-metoden som voksen?
Nei. Studiene over ble gjort på voksne, og Technion-studentene gikk fra 8 WPM til nesten 29 WPM uten å se på omtrent 14 timer med opplæring og bruk. Hindringen for voksne er den gamle vanen, ikke alderen.
Kilder
- Yechiam, Erev, Yehene og Gopher (2003), Melioration and the Transition from Touch-Typing Training to Everyday Use, Human Factors
- Feit, Weir og Oulasvirta (2016), How We Type: Movement Strategies and Performance in Everyday Typing, CHI '16
- Baddeley og Longman (1978), The Influence of Length and Frequency of Training Session on the Rate of Learning to Type, Ergonomics