Skrivetest med tall

Slik virker testen med tall

Tallene dukker opp midt i løpende tekst, slik de gjør i adresser, datoer, priser, ordrenumre og referansekoder. Testen er laget for tallraden over bokstavene, fordi det er der hendene dine allerede er når tall dukker opp i en setning. Foretrekker du det numeriske tastaturet, kan du bruke det: testen sjekker tegnet du skrev, ikke hvilken tast som ga det.

Det er en tidtatt test på ett minutt. Slå på tegnsettingsbryteren i menylinjen hvis du også vil ha komma, punktum og store bokstaver; det ligger nær det ekte skjemaer og rapporter ser ut som.

Poengberegningen følger de samme reglene som alle de andre testene her. Et tall er et ord: «2048» fulgt av et mellomrom er fem tegn, nøyaktig ett standardord. Ett feil siffer gjør hele tallet feil, og feil ord gir ingenting til netto WPM. Rå WPM teller hvert tegn du skrev. Nøyaktighet teller hvert tegntrykk, også de du rettet. Definisjonene med et regneeksempel står på siden om hvordan resultatene beregnes.

Hvorfor tall gjør nesten alle tregere

De fleste lærte bokstavene blindt og sifrene ved å se. Tallraden er raden lengst unna hjemmeraden, tastene er små mål, og ingenting i vanlig skriving tvinger deg til å lære dem ordentlig. Derfor kikker ofte selv en som aldri ser på bokstavene, ned for hvert 7- eller 8-tall, og hvert blikk koster langt mer enn selve tastetrykket, fordi øynene etterpå må finne plassen sin i teksten igjen.

Det er også mindre rom for feil. I et ord er en skrivefeil ofte en nabobokstav du legger merke til med en gang. I et tall ser 3816 og 3826 nesten like ut på skjermen, og det finnes ingen staving som forteller deg at noe er galt. Derfor faller nøyaktigheten som regel når tallbryteren er på, og i netto WPM gir et tall med ett feil siffer null.

Fingersetting på tallraden

Vanlig touchmetode gir hvert siffer til fingeren som står rett under det på hjemmeraden. Har du brukt to fingre til hele tallraden, er denne tabellen stedet å begynne.

5 og 6 er de vanskelige, fordi de ligger to rader opp og én kolonne inn. Velg én finger til 6 og hold deg til den; det er vekslingen mellom hendene fra dag til dag som gjør den upålitelig.

Teknikk: strekk deg og kom tilbake

Hold de andre fingrene i kontakt med hjemmeraden mens én finger strekker seg opp. Løfter hele hånden seg for å skrive en 9, må den finne hjem igjen etterpå, og det er der pausene kommer fra. Pekefingrene bør bli liggende på kulene på F og J når det ikke er de som strekker seg.

Les tall i biter. Et firesifret tall er lettere å holde i hodet som to par: 4512 som «45, 12». Se på tallet én gang, si parene for deg selv, og skriv uten å se tilbake på skjermen mellom sifrene.

Senk farten for å holde nøyaktigheten. På bokstaver koster det deg et ord i ny og ne å skrive på grensen av farten din. På tall gir det samme tempoet en jevn strøm av feil sifre, og hvert av dem nuller ut tallet. Sikt på rene tall først; farten kommer når strekkene sitter automatisk.

Følg med på varmekartet. Etter hver runde viser resultatsiden tastene du bommet mest på. Dukker de samme to sifrene opp gang på gang, er det dem du skal drille. Øving setter sammen en kort økt rundt tastene du faktisk bommer på, men øvelsene der består av ekte ord, så sifrene drilles best her.

Et regneeksempel: hvor mye tallene koster deg

Si at du skriver 60 WPM netto på vanlige ord, altså 300 tegn i minuttet. Ta så en tekst der hvert femte ord er et firesifret tall. Skriver du hvert tall med halvparten av bokstavfarten din, tar tallet dobbelt så lang tid som et vanlig ord på fem tegn. I hver gruppe på fem ord tar fire én tidsenhet og tallet to, så de samme 25 tegnene tar nå seks enheter i stedet for fem. Farten din faller til fem sjettedeler av 60, altså 50 WPM, og det før et eneste siffer er feil.

Legg til ett feil siffer per ti tall, så mister du ett ord til av femti, og det tar deg ned til omtrent 49 WPM. Lærdommen er at fart på tallraden betyr noe, men et feil siffer koster deg hele tallet, så pålitelige strekk er verdt mer enn raske.

Tallrad eller numerisk tastatur?

For tall inne i tekst vinner tallraden: hendene forlater aldri bokstavene, og et tall midt i en setning er skrevet før du ville rukket å flytte deg til det numeriske tastaturet og tilbake. For lange kolonner med tall og lite eller ingen tekst er det numeriske tastaturet raskere. Alle ti sifrene ligger under én hånd, 5-tasten har en liten kul å orientere seg etter, og de som jobber med ren tallregistrering, bruker det som regel.

Denne testen er laget for det første tilfellet. Består jobben din mest av tallregistrering, oppgir KPH-testen farten din i tegn per minutt, som kan ganges rett om til tastetrykk per time, enheten stillinger innen dataregistrering vanligvis oppgir kravene sine i, og du kan skrive sifrene der på det numeriske tastaturet om du vil.

Tall i tester for dataregistrering og eksamener

Offentlige skriveeksamener i India blander tall inn i tekstene sine, og noen oppgir kravet i tastetrykk i stedet for ord. Dokumentene fra Staff Selection Commission gir to nyttige målestokker: ferdighetstesten for Data Entry Operator krever 8 000 tastetrykk i timen, og CGL Data Entry Skill Test gir en tekst på rundt 2 000 tastetrykk på 15 minutter, som gir de samme 8 000 i timen. Delt på 300 (fem tegn per ord, seksti minutter i timen) tilsvarer 8 000 tastetrykk i timen omtrent 27 WPM.

Det høres beskjedent ut, men de tekstene inneholder tall og tegnsetting, og eksamenens egne telleregler er annerledes enn våre, så ikke se på resultatet ditt her som eksamensresultatet ditt. Netto WPM hos oss er strengere: ett feil siffer annullerer hele tallet. Reglene endrer seg også fra en kunngjøring til den neste, så sjekk den gjeldende kunngjøringen. Forhåndsinnstillingen for SSC CGL DEST setter opp en test på 15 minutter med tall og tegnsetting, og siden for eksamensøving viser de andre forhåndsinnstillingene.

Om AZERTY og andre tastaturoppsett

På et fransk AZERTY-tastatur krever sifrene på tallraden Shift, og tastene uten Shift gir bokstaver med aksent og symboler. Det gjør tekst med mange tall merkbart vanskeligere på AZERTY, og mange franske skrivere bruker det numeriske tastaturet til alle tallrekker. På et norsk tastatur gir tallraden sifre uten Shift, slik som på QWERTY. Bruker du AZERTY, kan du øve her med systemoppsettet ditt slik det er, eller prøve AZERTY-skrivetesten for å jobbe med selve oppsettet.