For å skrive raskere bør du først få nøyaktigheten opp i omtrent 97 %, så trykke hver tast med den samme fingeren hver gang, holde blikket på teksten ett ord foran fingrene og drille de bokstavparene du er tregest på. Disse fire endringene stemmer med det som skiller raske skrivere fra trege i de største studiene av tastetrykk. Å ta den samme testen om og om igjen til tallet stiger, hjelper stort sett ikke.
Dette er oversikten. Der et steg trenger en fullstendig metode, lenker vi til innlegget som har den: øvingsplanen på åtte uker for en timeplan, og guidene om nøyaktighet og fingerkart for detaljene.
Hva raske skrivere gjør annerledes
I 2018 registrerte forskere ved Aalto-universitetet og University of Cambridge 136 millioner tastetrykk fra 168 960 frivillige (Dhakal og kolleger). De sammenlignet den raskeste tidelen, over omtrent 78 WPM, med den tregeste tidelen, under omtrent 26 WPM. Forskjellene er gjøremålslisten for dette innlegget.
| Mål | Raskeste 10 % | Tregeste 10 % |
|---|---|---|
| Gjennomsnittlig tid mellom tastetrykk | Omtrent 120 ms | Over 480 ms |
| Tastetrykk som overlapper forrige tast (rollover) | 40 til 70 % for de fleste | Nesten ingen |
| Feil som ble stående urettet | 0,71 % | 1,78 % |
| Fingrer brukt (egenrapportert) | 8,4 | 5,3 |
| Bokstavpar skrevet med vekslende hender | 5 til 20 ms raskere enn par med samme hånd | 20 til 28 ms tregere |
Den første raden er hele spillet i ett tall. Et ord på fem tastetrykk med 120 ms per tast gir 500 tastetrykk i minuttet, som er 100 WPM. Med 480 ms blir det 125 tastetrykk i minuttet, eller 25 WPM. Hver teknikk nedenfor er en måte å barbere millisekunder av den tiden på.
Studien fant også noe som burde berolige alle som aldri har tatt et skrivekurs. Frivillige som hadde tatt et kurs, var i snitt bare omtrent 5 WPM raskere, og forfatterne fant at skrivere med og uten opplæring oppførte seg svært likt. Hva du gjør med fingrene, betyr mer enn hvordan du lærte det.
1. Få nøyaktigheten på plass før du jager fart
Den raskeste måten å øke netto WPM på er som regel å senke farten. Hver feil koster et trykk på tilbaketasten, en ny skriving og en pause for å se hva som gikk galt, altså tiden for flere tastetrykk for ett eneste tegn. De raskeste skriverne i studien fra 2018 gjorde også færrest feil. Fart og nøyaktighet var ikke en avveining for dem; de kom sammen.
I praksis: skriv i den farten der nøyaktigheten holder seg på 97 % eller bedre i en uke, og press deretter. Ligger du på 92 % nå, er den raskeste veien til et høyere nettoresultat en lavere rå fart. Regnestykket som viser hvorfor 90 % koster så mye, står i hva skrivenøyaktighet egentlig måler, og øvelsene for å rette det opp står i hvordan du blir mer nøyaktig når du skriver.
2. Trykk hver tast med den samme fingeren, hver gang
En studie fra Aalto i 2016 (Feit, Weir og Oulasvirta) filmet 30 vanlige skrivere med bevegelsessporing. De som brukte touch-metoden, hadde et snitt på 57,8 WPM, og de som ikke gjorde det, et snitt på 58,9, ingen meningsfull forskjell. Det som faktisk forutså fart, var konsekvens: raskere skrivere trykket hver tast med den samme fingeren mer pålitelig. Tregere skrivere byttet finger på samme tast fra det ene trykket til det neste.
Det er gode nyheter hvis du skriver med seks fingrer og ikke vil begynne på nytt. Farten kommer av at hver tast har én eier. Det vanlige tifingerskartet er den enkleste måten å gi hver tast en eier på, og fingerkartet for touch-metoden går gjennom det tast for tast.
De vanlige problemtastene er de som ligger på grensen mellom to fingrer: C, som det er lett å nå med pekefingeren i stedet for langfingeren; B, som vandrer mellom hendene; og tastene helt til høyre, som P og klammene, som ringfingeren ofte stjeler fra lillefingeren. Resultatskjermen viser tastene du bommet mest på etter hver test. Hvis den samme tasten stadig dukker opp der, sjekk hvilken finger du bruker på den. Vår erfaring er at det tar omtrent en uke med klossethet å lære om én tast, og at det lønner seg etterpå.
3. Hold blikket på teksten og les ett ord foran
Den samme studien fra 2016 fant at de som ikke brukte touch-metoden, brukte mye mer tid på å se på tastaturet. Det gjorde dem ikke tregere i laboratoriet, men det betyr at hvert blikk ned er et øyeblikk der du ikke leser det som kommer, og å finne igjen plassen koster tid på lang eller ukjent tekst.
Å lese i forkant er den andre halvdelen. Timothy Salthouses eksperimenter med avskrift fra 1985 begrenset hvor mange tegn skriverne kunne se foran det de skrev. Farten holdt seg til forhåndsvisningen kom under omtrent fire tegn, og skrivernes øye-hånd-spenn, hvor langt lesingen lå foran fingrene, var i snitt omtrent fire tegn. Raskere skrivere hadde lengre spenn, omtrent 1,2 tegn mer for hver 20 netto WPM.
I praksis betyr det at blikket ditt bør være på neste ord mens fingrene fullfører det nåværende. Leser du et ord, skriver det og så ser etter det neste, betaler du med en pause ved hvert mellomrom. Sitater er bedre å øve dette på enn tilfeldige ordlister, fordi ekte setninger lar deg forutse hva som kommer; prøv sitattesten.
4. Lær overlapping og bruk vekslingen mellom hendene
Overlapping (rollover) betyr at du trykker neste tast før du har sluppet den forrige. I dataene fra 2018 var det en av de sterkeste enkeltfaktorene for fart (en korrelasjon på 0,73 med WPM). Den gjennomsnittlige frivillige gjorde det på 25 % av tastetrykkene; de fleste av de raskeste gjorde det på 40 til 70 %, med en overlapping på omtrent 30 ms i snitt og opptil 100 ms.
Det enkleste stedet å begynne er der de to hendene veksler. Mens venstre hånd trykker T, kan høyre allerede være på vei mot H. For raske skrivere var par med vekslende hender 5 til 20 ms raskere enn par skrevet med én hånd. For de tregeste var det omvendt, noe som tyder på at de fortsatt beveget én finger om gangen uansett hvilken hånd den satt på.
Studien fra 2016 så det samme fra en annen vinkel: å bevege seg mot neste tast under det forrige tastetrykket hang sammen med høyere fart.
En enkel øvelse: skriv ord der hendene veksler på hver bokstav, som «when», «with», «such», «them» og «they», og la den andre hånden begynne å bevege seg mens den første trykker. Ikke tving fram overlappingen; den kommer av seg selv når bevegelsen er blitt kjent. Ordene som betyr mest, er de vanlige korte, fordi du skriver dem tusenvis av ganger om dagen.
5. Drill de trege bokstavparene dine i stedet for å ta testene om igjen
En test måler; den trener ikke. Tar du ti tester på ett minutt på rad, øver du stort sett på bokstavparene du allerede er god på.
De svake punktene dine er spesifikke. De er en håndfull bokstavpar og ord der timingen din faller, ofte på den samme fingeren eller den samme hånden. Resultatskjermen viser tastene du bommet mest på og en oversikt per ord etter hver test, og øvelsen setter sammen en økt på 50 ord vektet mot tastene og ordene du bommer på, blandet med vanlige ord så det fortsatt leses som tekst. Ti til femten minutter om dagen med det gir mer enn en time med tester.
Hvordan du legger opp disse øktene over to måneder, og hva du kan forvente hver fjortende dag, står i øvingsplanen fra 40 til 80 WPM som det lenkes til øverst. Vi gjentar det ikke her.
6. Hold hendene i ro
Raske skrivere i studien med bevegelsessporing holdt hendene stort sett i ro og beveget fingrene, mens tregere skrivere flyttet hele hånden mer. Hver håndbevegelse er en liten forflytning du så må korrigere før neste tast.
Hvil fingrene på hjemmeraden mellom ordene, hold håndleddene i vater i stedet for å legge dem ned, og la fingrene strekke seg. Hvis hendene sklir rundt på tastaturet under en test, er det verdt å rette opp før noen fartsøvelse.
Hva som ikke betyr så mye
Et nytt tastatur. Brytere og tastehetter kan gjøre lange økter mer behagelige, men bevisene for ren fartsøkning er tynne; innlegget vårt om tastaturer går gjennom dem. Overlapping krever riktignok et tastatur som registrerer taster som overlapper; hvis ditt mister bokstaver når du skriver fort, sjekk det først.
Å bytte tastaturoppsett. Å gå over til Colemak eller Dvorak setter deg som regel tilbake til nybegynnerfart i flere uker, og den langsiktige fartsgevinsten er liten og omstridt. Det kan være verdt det for komfortens skyld.
Et kurs alene. I dataene fra 2018 var de som hadde tatt et kurs, i snitt omtrent 5 WPM raskere. Nyttig, men ingen forvandling. Det du øver på etterpå, avgjør resten.
Hvor fort vil du bli bedre?
Fremgangen kommer raskt i starten og bremser senere, og regnestykket med tastetrykk viser hvorfor. Å gå fra 40 til 50 WPM betyr å kutte gjennomsnittstiden fra 300 ms til 240 ms, mest ved å nøle mindre. Å gå fra 80 til 90 betyr å kutte fra 150 ms til 133 ms, og de 17 ms må komme fra taster som overlapper, noe som tar lengre tid å trene. En som skriver 40 WPM, kan ofte legge til 10 WPM på en måned eller to med daglig øving; på 80 er noen få WPM i måneden en god måned.
Skriver du mest på mobilen, gjelder andre regler: tomler, autokorrektur og ordforslag betyr mer enn fingerfordeling. Se slik skriver du raskere på mobilen.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kan jeg skrive raskere uten å se på tastaturet?
Gi hver tast én finger, og øv så i korte økter med tastaturet ute av syne, selv om det betyr at du faller til 20 WPM i starten. Nøyaktigheten kommer tilbake før farten gjør det. Innlegget om fingerkartet har hele tastekartet.
Går det an å skrive raskere enn 100 WPM?
Ja, men få gjør det: etter vårt anslag ut fra studien fra 2018 tilsvarer 100 WPM omtrent den beste 1 % av ivrige skrivere på nett. For å komme dit trengs mye overlapping og svært konsekvent fingerbruk, mer enn ren fingerfart.
Blir du tregere av å skrive med færre fingrer?
Ikke nødvendigvis. I studien fra 2016 brukte de som ikke skrev med touch-metoden, i snitt 6,2 fingrer og skrev like fort som de som gjorde det. Konsekvens per tast betydde mer enn antall fingrer, selv om flere fingrer hang sammen med høyere fart i de større dataene fra 2018.
Bør jeg øve på fart eller nøyaktighet først?
Nøyaktighet. Hold 97 % i en uke i et behagelig tempo, og press deretter farten mens du holder nøyaktigheten over omtrent 95 %.
Kilder
- Dhakal, Feit, Kristensson og Oulasvirta (2018), Observations on Typing from 136 Million Keystrokes, CHI 2018
- Prosjektsiden for 136 Million Keystrokes, Aalto-universitetet
- Feit, Weir og Oulasvirta (2016), How We Type: Movement Strategies and Performance in Everyday Typing, CHI 2016
- Prosjektsiden for How We Type, Aalto-universitetet
- Salthouse (1985), Anticipatory Processing in Transcription Typing, Journal of Applied Psychology